Muela del Diablo

Etter to relativt energikrevede helgeturer har vi valgt å konsentrere oss om La Paz denne gangen. Arbeidsuken har vært krevende (til tross for fri på mandag - de dødes dag), og det er deilig å bare ta det med ro i nærheten. I går tok vi turen til en markedsgate de lokale handler i, Uyustus, her selges det utroligste. Tusenvis av cd'er og dvd'er til 7 bol stykket (1 bol er for tiden ganske lik den norske krona), piratkopierte selvsagt, klær, sko, sminke, julepynt, hårfønere, mp3-spillere, vaskemidler, kofferter - u name it. Ferskpresset appelsinjuice var også å få kjøpt overalt, fra tradisjonelt kledde aymara-kvinner, "cholitas", med appelsinvogner. 

Appelsinjuicen serveres i plastglass, det er greit nok. Andre typer juice selges også på gata, i glass-glass, øst opp fra bøtter. Jeg er litt skeptisk til måten kjøkkenglassene juicen serveres i "vaskes" på - i en balje med daggammelt skyllevann, uten såpe. Ikke alle er så nøye på hygienen her, og når "salmonella", "e-coli" (de tre andre jentene har fått det. Jeg har holdt meg frisk, bank i bordet!) og "avføringsprøveglass" er dagligdagse ord her nede velger jeg å holde meg unna åpenbart bakteriebefengte artikler som disse glassene, samt frukt og grønnsaker som andre har gjort i stand. Det som ikke skrelles må desinfiseres. Svinekjøtt er også noe vi må passe oss for her, det er nemlig fare for at det inneholder trikiner. Disse parasittene vil jeg helst unngå å få i meg da eggene kommer over i blodet, blir til larver og senere voksne trikiner som kan gå over i muskler, hjerte, nyrer og  hjerne og forårsake store skader. Det kan gå flere tiår før en merker noe som helst, og når det bryter ut er det ikke så mye å gjøre. 

Tilbake til Uyustus - tiden fløy for det var så mye å se på, og vi endte også opp med å handle litt. Christina og Stine stikret seg for eksempel flotte kofferter for 200 kr stykket - Adidasbagene holdt vi oss langt unna.. Da kvelden kom dro vi på Café Alexander og spiste verdens mektigste sjokoladekake før vi så den nye James Bond- filmen på kino. Ikke visste vi at deler av handlingen foregikk i La Paz! Morsomt å se noe vi omgir oss med hver dag, på lerretet. Kinosalen var stor og flott, og vi fikk følelsen av å være på teater da en velkledd kinomann med lommelykt fulgte oss til plassene våre. 

Utsikt fra rommet vårt - djeveltanna i bakgrunnen

I dag har vi vært på ridetur til "Muela del Diablo", eller "Djeveltanna", en fjellformasjon på ca. 3900 meters høyde. Veiene var bratte og smale, og med hester som ikke alltid var like stabile var dette en interessant opplevelse. På et tidspunkt var jeg virkelig redd for at jeg og hesten skulle forsvinne ned et stup vi sto ved for å se på utsikten, han  hoppet rundt etter å ha blitt litt skremt av en av de andre hestene, og rygget mot kanten - hjertet i halsen! Men det gikk bra, og utsikten var fantastisk. Inger Johanne så ut til å storkose seg, mens resten av oss var nok ganske nervøse store deler av turen. Jeg er glad vi kom oss opp dit, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. Hestene er store dyr med egen vilje, og den erfarne guiden som rir foran kan fort bli en falsk trygghet.

Rett utenfor kanten av veien. Her er det langt ned.. 

Nå er vi ganske mørbanka i sitteredskapet alle sammen, og lurer på om vi skal spandere på oss noen timer på spa i morgen. 45 minutter med massasje, tilgang til badebasseng og boblebad høres ikke så alt for galt ut nå, og prisen er det heller ikke noe å utsette på - 160 bol:)  Etter luksusen er planen å dra på fotballkamp - ja, jeg, som ikke aner hva keeperen på det norske landslaget heter, langt mindre hvilke lag som spiller i 1.divisjon, skal på fotballkamp. Men siden vi faktisk har anledning til å se de (i følge de andre jentene her) de beste og mest populære lagene til Bolivia, på den fotballstadioen med verdens høyeste beliggenhet (Estadio Hernando Siles i La Paz) , bør jeg vel gi det en sjanse. Med snacksselgere (popcorn er svære greier her) og høy stemningsfaktor er det nok helt sikkert mer interessant enn en hvilken som helst fotballkamp på tv.